MENNESKESKETS, LANDBRUKETS, OG KLIMAETS INNVIRKING PÅ EKOLOGISKE REGLER: EN MAKROØKOLOGISK ANALYSE AV PALEO-BIOLOLOGISKE DATASETT

Samfunnet er avhengig av naturens økologiske prosesser samt plante- og dyreartene, men endingene i globale klimaet, utvidelsen og intensiveringen arealbruken, forurensingen, innføringen av eksotiske arter, og overforbruket av biologiske ressurser, truer menneskelige aktiviteter. Det økende presset på økosystemer har akselerert nedgangen i populasjonene, hvilket igjen øker effekten slik av klimaet ¨på artssammensetningen og med tap av biologisk mangfold som resultat. Dette har ført til økt bekymring globalt. Det har vært mye oppmerksomhet rettet mot disse problemene de siste tiårene, i hovedsak på grunn av de potensielt alvorlige konsekvenser som tap av biologisk mangfold potensielt kan føre til, slik som estetiske endringer, funksjonelle endringer og mulige finansielle kostnader. Vern av biologiske mangfold og vern av globalt viktige leveområder har funnet sin plass innen nasjonal lovgivning og arbeidet til frivillige organisasjoner. Foreløpig er det liten enighet om hvilke mekanismer som kan stabilisere leveområdene for arter over store områder og over lengre tid, og ei heller i hvilken grad disse (økologiske) mekanismene er modifisert av arealbruken. De fleste økologiske studier bygger på småskalasystemer som vanligvis bare har blitt studert over en kort periode. Selv om disse studiene har vist interessante sammenhenger mellom mangfold, miljøvariabler og menneskelig aktivitet, forteller de lite om menneskelig påvirkning på dynamikken i økosystemene og hvordan de er et resultat av evolusjonen. Gjennom vårt samarbeidsprosjektet ønsker vi, ved gå ut over korttidsstudier, å studere de langsiktige endringene i makroøkologiske mønstre. Vi vil da legge spesiell vekt på mønstre som vi regner som gode indikatorer på hvordan økosystemet fungerer. For å kunne gjøre dette, vil vi bruke arkeologiske databaser, halvfossildata på planter og snegler, paleoklimatiske databaser og styringsdata på de mønstre vi vil fokusere på, og som vi kan måle langs gradienter, dvs. faktorer som klima, landbruksforvaltning, og bosetningshistorie.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>